Edvard Munchs oppdrift i Holmenkollen

Dette er Edvard Munchs postkort til sin gode venn i Hamburg.  Han har tegnet det selv på et fotografi og vi kan nærmest høre kollen jubelen. Kortet ble sendt da han skulle ta fatt på sitt store nasjonale prosjekt.  

Tegnet Edvard Munch seg selv i svevet foran nye oppgaver undrende over landingen?  Eller for å vise at han trengte all den oppdrift og støtte han kunne få til sitt nasjonale prosjekt

Postkortetet inspirerte til å fortelle historien rundt utsmykkingen av Universitets Festsal i Oslo.

Det nasjonale prosjekt
I 1909 ble anerkjente norske kunstnere invitert til en konkurranse om utsmykningen av Universitetets Festsal i Oslo. Edvard Munch var en av dem.  Han sendte et oppstemt postkort med en tegning til “sin gode venn Gustav Schiefler i Hamburg”. Han benyttet ofte postkortfotografiet til spøkefulle kommentarer. Munch likte å fotografere selv, fordi det inspirerte fantasien hans. Postkortet viser en en skihopper med pensel og palett i svevet i Holmenkollbakken med en fullsatt publikums-tribune. 

Denne dekorasjons oppgaven i Aulaen ville Munch ha.  Det ble en vanskelig prosess og den omtales i kunsthistorien som Aulastriden.

1911 ble nok en konkurranse gjennomført og etter dette sto det kun mellom Emanuel Vigeland og Edvard Munch. I ettertid kan vi undre oss om han tegnet seg selv i svevet foran nye oppgaver med spørsmål om hvordan landingen vil gå?  Eller om det var for å vise at han trengte all den oppdrift og støtte han kunne få til sitt nasjonale prosjekt?

Edvard Munch jobbet hardt for å lykkes. Støttespillere i Norge og Tyskland bidro på mange vis til å få realisert prosjektet. En komite samlet inn penger og leder av Nasjonalgalleriet Jens Thiis sto i spissen for en støttegruppe i Norge. Mer enn 9 000 besøkende så Edvard Munchs «dekorasjonsutkastet i halv størrelsen» da bildene ble stilt ut i Festsalen i 1912. Meningene var mange og det ble ingen avklaring.

Høstutstilling i Berlin blir en suksess
Bildene ble videre stilt ut på Høstutsillingen/ Herbstausstellung i Berlin i 1913 og deretter til Frankfurt. Her høster han heder og ære. Norsk presse refererte Munchs suksess i Tyskland som en seier:

Edvard Munchs billeder til universitetets festsal gaar for tiden sin seiersgang i Tyskland. Fremragende kunstskjønnere er enige om, at det universitet, som faar disse dekorationer, kan være sikker på varig ry.

Denne responsen blåste nytt liv i utsmykkingsdebatten i Norge, og ble et svært viktig bidrag til et positivt utfall i saken. Drøye fem år gikk det fra Edvard Munch i mai 1909 lagde de første utkastene til dekorasjoner og til han fikk oppdraget i juli i 1914. To år senere i september i 1916 fikk universitetet de 11 maleriene som nå henger i Aulaen. I Dagbladet ble dette referert som «En seier for Munchs kunst. Universitetet gir endelig efter».

Utsnitt av Solen, Edvard Munch, fra Festsalen ved Universitetet i Oslo

Utsnitt av Solen, Edvard Munch, fra Festsalen ved Universitetet i Oslo

Munch igjen i kollen

Med bilde av Edvard Munch sitt Skrik på brystet setter 5 unge norske skihopperer ut fra Holmenkollen på samme tid. Dette skjer i mars 2013 i jubileumsåret til Edvard Munch. Bente Lier, som da var leder i Skiforbundet er pådriver for å få dette til.  Opphavet til denne ideen kom fra Reidar Fuglestad, adm direktør ved Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand.  Her er resultatet;

Kilder:

Arne Eggum i boken Munch og fotografiet fra 1987, Gyldendal Norsk Forlag

Edvard Munchs seiergang: Dekorasjonsutkast i halv størrelse

Her kan finner du mer informasjon om Edvard Munch

Her kan du se alle 11 bildene i Aulaen.